Generelt om bygningene
Bygningene som utgjør Borettslaget Rosenhoff Kv. III ble bygd i perioden 1922 til 1925, og er oppført i teglstein med uisolerte, bærende vegger og med trebjelkelag og stubbeloftsleire som etasjeskillere. Vi vil innledningsvis presisere at man som andelseier/beboer selv må gjøre de tiltak som kreves for å oppnå et godt inneklima. Andelseiere er selv ansvarlige for å utføre og bekoste de fleste tiltak som nevnes i denne veiledningen.
Ved lengre perioder med kaldt vær (under -10) vil risikoen for kondensering øke. I slike perioder kan en viss grad av kondensering/fukt ikke unngås ved normal bruk selv om rådene i veiledningen følges.
Dersom vedvarende problemer med inneklima ikke løses ved å utføre tiltakene som foreslås kan Styret bistå.

Hva er de vanligste problemene?

• Lav og/eller ujevnt fordelt temperatur i leilighetene under de kaldeste periodene på vinteren.
• Kondensering og påfølgende muggsoppvekst på yttervegger.
• Kondensering og muggsoppvekst på bad.

Mindre leiligheter er mer utsatt for problemer enn større leiligheter, og luftfuktigheten raskt vil stige i forbindelse med dusjing, matlaging og tørking av klær.

Hva er vanlige årsaker?

• Bygningene er oppført i uisolerte bærende vegger.
• Kondensering/fukt/muggsoppvekst skyldes primært mangelfull luftutskiftning kombinert med kuldebroer som oppstår pga. dårlig isolasjon. Problemkilden er oftest at ventiler er stengt. Det kan gjelde:
  – Ventiler til innvendige ventilasjonssjakter
  – Ventiler til friluft på yttervegg
  – Spalteventiler på vinduer
• Risikoen for kondensering vil være størst der det eventuelt plasseres møbler og gjenstander helt ut mot, eller i direkte kontakt med, yttervegger – slik at luftsirkulasjonen reduseres.
• Kjøkkenvifter er ikke ventilert til uteluft eller ventilasjonssjakter og har dermed ingen effekt i forhold til fjerning av fukt som oppstår ved matlaging.
  Vi ser dessverre ofte at ventiler er ikke bare er lukket, men at de har blitt fjernet (murt igjen) i forbindelse med oppussing/renovering. Dette er en gjenganger på baderom. De fleste leiligheter har to ventilasjonssjakter.

Individuelle tiltak
Tiltak for bedre inneklima går først og fremst ut på å sikre tilfredsstillende utskiftning av inneluft slik at fuktigheten som produseres fjernes fra leiligheten. Det innebærer:

• Ha alle spalteventiler på vinduer åpne – alltid!
• Ha alle ventiler på yttervegger åpne – alltid!
• Ha alle ventiler til ventilasjonssjakter åpne – alltid!
• Finn og gjenopprett/åpne ventiler til ventilasjonssjakter som har blitt stengt i forbindelse med oppussing/renovering!
• Sjekk at det er finns åpne ventiler i alle rom!
• Rengjør ventiler for å bedre luftsirkulasjon (fjern lo, støvsug rister)!
• Sjekk hvor ventiler i tilsvarende leilighet(er) i oppgangen er plassert! Dersom naboer har ventiler som «ikke finns» i din leilighet har ventil(er) blitt fjernet og må åpnes for igjen.
• Alle baderom bør i utgangspunktet alltid ha mekanisk avtrekk. Som alternativ til en vanlig mekanisk avtrekksvifte kan man vurdere å montere en hygrostatisk vifte (som settes i gang når luftfuktigheten blir for høy).
• Årsaken til at kjøkkenvifter i leilighetene i borettslaget hverken er koplet til felles avtrekkssystem eller ventilert til uteluft er krav til brannvern og hensyn til øvrige beboere. Det innebærer at alle kjøkkenvifter er basert på kullfilter, som vil fjerne os og matlukt, mens fuktigheten fra matlagingen vil forsvinne ut i rommet igjen. Det betyr igjen at ventilene i leiligheten er eneste mulighet til å få ut fuktighet, samt at man bør lufte ved å åpne vinduer med jevne mellomrom.

Hvis det, til tross for tiltakene nevnt over, allikevel oppstår kondensering ut mot hjørner i soverom (som er spesielt utsatt) i kalde perioder, kan man montere en liten varmelist på ytterveggen som står noe på i kalde perioder slik at det blir høyere overflatetemperatur og bedre luftsirkulasjon over flatene.

Involvering av Styret, eventuelle felles tiltak og kostnader
Styret kan ved behov bistå i å identifisere årsaker til dårlig inneklima i leiligheter. Vi forutsetter at andelseier sørger for at de individuelle tiltakene som er nevnt i denne veiledningen gjennomføres før Styret kontaktes.
Dersom andelseier har gjennomført de nente tiltakene, men allikevel opplever inneklima som utilfredsstillende, kan Styret involvere ekstern fagkompetanse innen innemiljø.
Slik kompetanse koster, og vi understreker derfor at andelseier vil bli belastet kostnadene med å identifisere kilder til dårlig inneklima dersom:

• de individuelle tiltakene ikke fullt ut er utført
• verdier for luftfuktighet og luftutskiftning målt av ekstern fagkompetanse er tilfredsstillende og/eller som forventet bygningsmassens alder tatt i betraktning

Eksempel på felles tiltak som kan være aktuelt er vifte på ventilasjonssjakt(er). Ved behov (verdier for luftfuktighet og -utskiftning utilfredsstillende til tross for at individuelle tiltak er utført) vil et slikt tiltak besørges av borettslaget.